← Alle innlegg

For styrer

Planlegger dere KI i Norge? Sjekk om leverandøren har kapasitet til å vokse

Statnett har stanset nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre. Dette bør styret undersøke før bedriften planlegger mer KI-drift i Norge.

To serverskap ved siden av en tom plass til et tredje skap.

En norsk bedrift kan ha en god KI-tjeneste, interesserte kunder og en leverandør som lover datakapasitet i Norge. Før bedriften inngår en lang avtale, bør ledelsen likevel stille ett spørsmål: Finnes kapasiteten allerede, eller er planen avhengig av et nytt datasenter som ennå ikke har sikret tilknytning til strømnettet?

9. november varslet Statnett midlertidig stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre. Statnett forventer at stansen oppheves senest 1. august 2027. Beslutningen gjør det nødvendig å undersøke enkelte utbyggingsplaner grundigere. Eksisterende datasentre skal ikke kobles fra, og beslutningen betyr ikke at norske KI-tjenester står i fare for å stoppe.

For et styre som vurderer en større investering i KI-drift i Norge, er oppgaven å skille mellom kapasitet leverandøren kan levere i dag, og kapasitet som er avhengig av fremtidig nettilknytning, godkjenning eller utbygging. Begynn gjerne med en nyttig, avgrenset løsning. La neste investering bygge på dokumentasjon, ikke bare et kart og en planlagt dato.

Hva er det Statnett har stanset?

Statnett stanser nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre og behandlingen av nye søknader om godkjenning av anleggenes tekniske funksjoner. Det gjelder også behandling av allerede mottatte søknader for anlegg som skal kobles direkte til 420 kV-nettet. Enkelte søknader som allerede er mottatt, og som gjelder anlegg med planlagt tilknytning til regionalnettet i nær fremtid, vil fortsatt behandles. Statnett vil også vurdere enkelte mindre anlegg.

Stansen berører ikke eksisterende tilknytninger. Anlegg som har fått nødvendige funksjonskrav godkjent, kan fortsatt knyttes til nettet, opplyser Statnett. Hvilken betydning beslutningen får for et bestemt prosjekt, avhenger av tilknytningen, søknadene og godkjenningene. Be leverandøren forklare status for anlegget dere skal bruke.

Statnett viser blant annet til at datasentre kan ha store og raske endringer i strømforbruket, noe som påvirker driften av kraftsystemet. Selskapet skal utvikle tekniske krav som skal på høring og godkjennes av myndighetene. Regjeringen har også varslet at den vil utrede en konsesjonsordning. Det er en varslet plan, ikke en konsesjonsordning som allerede er innført. Både datoer og krav kan endre seg.

Reservert nettkapasitet er ikke det samme som et ferdig datasenter

Statnett opplyste 9. november at datasentre med samlet effekt på 800 MW var tilknyttet nettet. Datasentre hadde fått reservert 4 200 MW, mens 9 100 MW sto i kapasitetskø. I tillegg var det kommet forespørsler om ytterligere 18 000 MW. Tallene beskriver ulike stadier i planleggingen. De viser ikke faktisk strømforbruk eller hvor mange prosjekter som blir bygget.

Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, legger også til grunn at ikke alle datasentrene med reservert kapasitet blir realisert. Direktoratets anslag bygger blant annet på antakelser om byggetid, opptrapping og bruk. En plass i køen er ikke det samme som ledige servere.

For en kunde betyr dette at en leverandør kan ha en troverdig utbyggingsplan uten å kunne love en bestemt leveringsdato. Samtidig betyr ikke stansen i nye reservasjoner at et datasenter som allerede er i drift, mangler ledig kapasitet. Be om svar for tjenesten og avtalen dere faktisk vurderer.

Be om en kapasitetsplan

Se for deg en norsk industrileverandør som utvikler en KI-assistent for søk i vedlikeholdsdokumenter. Første versjon skal brukes av en liten gruppe ansatte. Senere ønsker bedriften å ta med flere anlegg og langt flere dokumenter. Kundene forventer norsk lagring, og bedriften vil vite hvor opplysningene behandles. Bedriften og prosjektet er oppdiktet.

Før ledelsen inngår avtale om utvidelsen, bør den spørre leverandøren:

  • Hva kan dere levere nå? Be om å få vite hvor tjenesten skal kjøres, hvor mye datakapasitet som er tilgjengelig, og hva som deles med andre kunder.
  • Hva må på plass før dere kan utvide? Undersøk om neste trinn er avhengig av eksisterende tilknytning, reservert kapasitet, nye godkjenninger, utstyr eller byggearbeid. Be om dokumentasjon som står i forhold til avtalens størrelse.
  • Hva forplikter dere dere til? Skill mellom en prognose og kapasitet eller leveringsdatoer som er avtalt. Avklar pris, varighet, varsling og hva som skjer ved forsinkelse.
  • Hvor behandles opplysningene? Undersøk hvor filer, forespørsler til KI-modellen, logger og tilgang for kundestøtte behandles, også hos underleverandører. En datasenteradresse i Norge viser ikke alene at alle deler av tjenesten holder seg i Norge.
  • Hva er reserveløsningen? Avklar om arbeidet kan fortsette med en mindre modell, behandling i kø, et annet godkjent driftssted eller en manuell rutine. Test løsningen mot kravene til kvalitet, sikkerhet, avtaler og kundene før dere trenger den.

Ikke legg til grunn at behandling utenfor Norge enten er automatisk forbudt eller alltid uproblematisk. Svaret avhenger av opplysningene, avtalene og reglene som gjelder. Vurder den konkrete løsningen med nødvendig faglig hjelp.

Del investeringen opp

For industrileverandøren i eksemplet kan første beslutning være å ta løsningen i begrenset bruk med kapasitet leverandøren kan dokumentere at den har i dag. Sett en kostnadsramme, test assistenten på godkjente dokumenter og mål om ansatte faktisk finner og kontrollerer svar raskere. Behold muligheten til å gå tilbake til dagens søk.

Neste beslutning gjelder utvidelsen. Avtal på forhånd hvilken dokumentasjon som må være på plass før mer penger bindes: bekreftet kapasitet, en troverdig leveringsdato, akseptable steder for behandling og en testet reserveløsning. Hvis leverandøren ikke kan bekrefte dette ennå, kan bedriften fortsette i mindre skala, undersøke alternativer eller vente på bedre informasjon. Det har også en kostnad å vente: Ansatte kan bruke mer tid på å finne informasjon, og konkurrenter kan forbedre tjenestene sine tidligere.

En mindre KI-modell eller behandling på bestemte tidspunkter kan redusere behovet for kapasitet, men svaret må fortsatt være godt nok til oppgaven. Et annet datasenter eller land kan gi ekstra kostnader, lengre svartid, mer avtalearbeid eller nye avhengigheter. En leverandør kan også ha ledig kapasitet uten å trenge en ny nettilknytning. Undersøk tilbudet fremfor å anta at kapasiteten enten er knapp eller rikelig. Ingen av alternativene passer alle.

Hva bør styret få se?

Ledelsen har ansvar for leverandørvurderingen, sikkerheten, avtalene og de tekniske testene. Styret bør spørre om en vesentlig investering er avhengig av infrastruktur som ennå ikke er bekreftet, hva som er avtalt i dag, hva som skjer dersom utvidelsen blir forsinket, og hvor mye penger som bindes før neste beslutning.

Et godt beslutningsgrunnlag kan få plass på én side: kapasitet og kostnad i dag, behovet fremover, leverandørens dokumentasjon og uavklarte forhold, reserveløsning med kostnader og begrensninger, og tidspunktet for neste beslutning. Ta med både verdien av å komme i gang og kostnaden ved å vente.

Dette er et annet spørsmål enn hvordan bedriften holder arbeidet i gang når skytjenestene er nede. Her handler det om kapasiteten er klar når virksomheten trenger å vokse. Planen for å bytte KI-leverandør hjelper dere å vurdere hvor krevende det blir å flytte senere.

Kildene er kontrollert 17. november 2026. Statnetts tidsplan er en forventning, ikke en garanti. Bedriften, prosjektet og beslutningsprosessen er eksempler. Illustrasjonen er KI-generert.

Fra innsikt til handling

Samarbeid med meg

Vil du utforske hva KI og cybersikkerhet betyr for deg og virksomheten? Se mulighetene for en fortrolig samtale, fast rådgivning eller praktisk samarbeid.

Se mulighetene