← Alle innlegg

KI i norske virksomheter

KI-piloten virker med testdata. Er den klar for kundedata?

Et norsk KI-prosjekt viser hva bedrifter bør avklare før de tester med reelle kundehenvendelser.

En rådgiver vurderer to mapper på et bord.

En KI-assistent kan gi gode svar på fiktive kundehenvendelser. Det betyr ikke at bedriften er klar til å bruke den på faktiske henvendelser. Før det skjer, må noen avklare hvilke opplysninger som kan brukes, klargjøre dem og vurdere risikoen.

Dette arbeidet trenger tid, penger og en ansvarlig. En test med oppdiktet materiale er en god måte å lære på. Men den viser ikke alene hvordan løsningen håndterer faktiske kundeopplysninger, eller om bedriften er klar til å bruke dem.

Dette fant et norsk utprøvingsprosjekt

Markedsplassen for skytjenester publiserte 26. oktober 2026 en sluttrapport fra en utprøving av infrastruktur og tjenester fra Telenor AI Factory. Selve pilotperioden varte fra februar til juni. Deltakerne var offentlige virksomheter med ulike oppgaver. De er ikke et representativt utvalg av norske bedrifter.

Ifølge rapporten var det bare én av virksomhetene som gjennomførte en tilstrekkelig risikovurdering til å bruke reelle data i utprøvingen. Ifølge rapporten kan den korte testperioden ha bidratt til at noen tidlig valgte testdata for å komme raskere i gang. De som ønsket å bruke reelle data, men ikke gjorde det, trakk blant annet frem mangel på tid og kompetanse. Det var også krevende å klargjøre opplysningene.

Det betyr ikke at det var feil å bruke testdata, eller at én leverandør er bedre enn en annen. Rapporten bygger på sluttrapporter fra deltakerne og leverandøren, arbeidsmøter, utvalgte intervjuer og markedsplassens egne vurderinger.

Utprøvingen handlet hovedsakelig om infrastruktur og utviklingsmiljøer. Den var ikke en sammenligning av ferdige KI-assistenter. Ingen av deltakerne rapporterte at løsningen brøt med deres interne krav til kontroll og sikkerhet. Noen savnet dokumentasjon og støtteverktøy, men rapporten slo ikke fast hvor mye som skyldtes leverandøren, og hvor mye som skyldtes deltakernes begrensede tid eller kapasitet.

Min vurdering er at også private bedrifter bør planlegge arbeidet med å vurdere og klargjøre opplysninger før de bestemmer når KI-piloten skal utvides.

Fra testdata til bruk i hverdagen

Se for deg et norsk ingeniørfirma som vil bruke en KI-assistent til å lage utkast til svar på spørsmål om vedlikehold. Bedriften og sakene i dette eksempelet er oppdiktet.

Teamet kan begynne med fiktive kundemeldinger og opplysninger om oppdiktet utstyr. Slik kan de undersøke om assistenten er nyttig, om medarbeiderne oppdager feil, og hvor mye tid som går med til å kontrollere svarene.

Men testen gir ikke svar på alt. Den viser for eksempel ikke om kundeavtalen tillater at bedriften bruker virkelige opplysninger i tjenesten. Den viser heller ikke om en beskrivelse av et anlegg kan identifisere en person, eller om assistenten finner den nyeste versjonen av en faktisk vedlikeholdsrutine. Dette må undersøkes særskilt.

Ledelsen kan dele arbeidet i tre trinn:

  • Test om assistenten er nyttig. Bruk oppdiktet eller annet godkjent materiale. Bestem hva assistenten skal hjelpe med, hvem som skal kontrollere svarene, og når en sak skal sendes videre til en medarbeider. Mål tidsbruken for hele oppgaven, inkludert kontroll og retting.
  • Vurder opplysningene dere ønsker å bruke. Undersøk hva de inneholder, hva kundeavtalene sier, hvem som trenger tilgang, og hvor informasjonen behandles. Hent inn hjelp fra kunden, leverandøren eller personer med kompetanse på personvern og sikkerhet når det er nødvendig. Skriv ned hva som fortsatt er uavklart, og hvem som skal finne svar.
  • Bestem om dere skal teste med et lite antall reelle kundehenvendelser. Gjør først de nødvendige vurderingene og innhent godkjenningene som trengs. Velg deretter egnede saker, utpek en som skal kontrollere svarene, og avtal når testen skal stanses. Sammenlign resultatene med vanlig arbeidsmåte. Hvis dere ikke har grunnlag for å bruke reelle opplysninger, kan dere fortsette med godkjent materiale, endre oppgaven eller stoppe.

En pilot trenger ikke ekte kundedata fra første dag. Men hvis målet er å bruke løsningen i det daglige arbeidet, må dere også finne ut hva som skal til for å komme dit. Vær tydelig på hva testen har vist, og hva dere ennå ikke vet.

Det er ikke nok å fjerne navn

En beskrivelse av et anlegg kan fortsatt identifisere en person gjennom sted, tidspunkt, rolle eller andre detaljer. Datatilsynet forklarer at opplysninger ikke nødvendigvis er anonyme selv om navn og andre åpenbare kjennetegn er fjernet. Pseudonymiserte opplysninger kan fortsatt være personopplysninger. Selv et fiktivt eksempel kan røpe en kunde hvis det inneholder særpregede, fortrolige opplysninger fra virkeligheten.

Før dere bruker reelle kundehenvendelser, må dere avklare om de inneholder personopplysninger eller annen fortrolig informasjon. Involver personer med riktig kompetanse og vurder hvilke personvernkrav og avtaler som gjelder for den aktuelle bruken. At data lagres i Norge kan ha betydning, men dere må også undersøke hvem som har tilgang, hvor opplysningene behandles, og hvordan leverandøren gir brukerstøtte. Resultatene fra det offentlige prosjektet sier ikke hvilke lovkrav som gjelder for alle private bedrifter.

Sett av tid og utpek en ansvarlig

Den som leder piloten, bør tidlig samle medarbeidere som kjenner arbeidet, den som har ansvar for arbeidsprosessen, IT eller leverandøren og personer med nødvendig kompetanse på personvern og sikkerhet. Utpek en ansvarlig og sett en frist for hvert spørsmål som gjenstår. Sett av penger til å klargjøre opplysninger og kontrollere løsningen, ikke bare til lisenser og utvikling.

Før dere utvider piloten, bør ledelsen få svar på fem spørsmål:

  • Hvilken oppgave skal assistenten utføre, og hvilke opplysninger trenger den?
  • Hva har dere funnet ut ved hjelp av testmaterialet?
  • Hva må avklares før dere kan bruke reelle kundehenvendelser?
  • Hvem kan godkjenne neste steg, og hvilke kontroller må være på plass?
  • Hva vil dere oppnå, hva skal få dere til å stoppe, og hva koster det å vente eller fortsette manuelt?

Ledelsen har ansvar for vurderingen og beslutningen om bruk. Når investeringen eller risikoen er vesentlig, bør styret spørre hva som trengs for å ta løsningen i bruk på en trygg og nyttig måte, og hvilke ressurser eller problemer som gjenstår. Styret trenger ikke å godkjenne hver enkelt testsak.

En god pilot kan ende med at dere bruker færre opplysninger, beholder en medarbeider som kontrollerer svarene, eller velger en annen arbeidsmåte. Den kan også vise en gevinst som er verdt å sette av ressurser til. Bruk guiden til leverandørvurdering når dere vurderer tjenesten, og guiden fra pilot til drift når dere skal avgjøre om løsningen er klar for vanlig drift.

Kildene ble kontrollert 16. november 2026. Ingeniørfirmaet er oppdiktet. Fremgangsmåten er forfatterens anbefaling. Illustrasjonen er KI-generert.

Fra innsikt til handling

Samarbeid med meg

Vil du utforske hva KI og cybersikkerhet betyr for deg og virksomheten? Se mulighetene for en fortrolig samtale, fast rådgivning eller praktisk samarbeid.

Se mulighetene