Ifølge Aftonbladets anonyme kilder har en KI-agent slettet en hel ferdigklippet sesong av svenske The Challenge. Avisen skriver at flere hundre dagers arbeid er borte. TV4 bekrefter tapet av redigert materiale og har utsatt premieren til 2027, men kan ikke bekrefte at KI var årsaken.
Vi kjenner ennå ikke det tekniske hendelsesforløpet eller hvordan sikkerhetskopieringen var satt opp. Det vi vet, er at materialet må klippes på nytt.
For norske ledere er dette en god anledning til å stille et enkelt spørsmål: Hvor mye arbeid kan gå tapt hvis KI-agenten gjør feil, og rekker vi å hente det tilbake før fristen?
Råfilene er bare en del av verdien
I en TV-produksjon ligger mye av arbeidet i å velge klipp, sette dem sammen, tilpasse lyden og gjøre endringer frem mot en godkjent versjon. Selv om opptakene er bevart, kan det koste mye tid å gjenskape resultatet. Vi vet ikke om dette beskriver situasjonen hos Mastiff, men forskjellen er viktig for alle som skal sikre verdifullt arbeid.
Ta et tenkt eksempel fra et norsk byrå: En kampanje skal leveres i morgen. Kundens bilder og tekster er trygt lagret, men den siste arbeidsfilen forsvinner. Flere ukers redigering og godkjente endringer kan være borte, selv om byrået fortsatt har alt det opprinnelige materialet.
Sikkerhetskopien må derfor inneholde det teamet trenger for å fortsette der de slapp. Det bør være på plass før dere diskuterer hvilken KI-modell som gjør færrest feil. Også gode modeller kan feile.
Tilgangen må begrenses i systemet
Når en KI-agent kan endre og slette filer, må ledelsen bestemme hvilke filer den får røre. En instruks om å «ikke slette noe viktig» er ingen erstatning for tilgangskontroll.
I felles veiledning fra blant andre australske, britiske og amerikanske sikkerhetsmyndigheter, publisert i mai 2026, anbefales begrensede tilganger og menneskelig godkjenning før handlinger med store konsekvenser. De som utformer og drifter systemet, skal bestemme når godkjenning kreves. Agenten skal ikke avgjøre dette selv.
I praksis ville jeg skilt mellom tre typer oppgaver:
- Finne og foreslå. En agent som leter frem materiale eller foreslår opprydding, trenger normalt ikke rett til å slette originalene.
- Lage og redigere. La agenten jobbe på en kopi eller i en avgrenset mappe. En feil bør ikke kunne ramme alle prosjektene.
- Slette eller overskrive viktig arbeid. Krev godkjenning fra en person som får se hvilke filer og versjoner som blir berørt. Systemet må stanse handlingen frem til godkjenningen foreligger.
Agenten må heller ikke kunne slette både arbeidsfilene og sikkerhetskopiene. Be IT-ansvarlig eller leverandøren vise at denne sperren virker.
KI kan fortsatt gjøre nytte for seg med slike begrensninger. Søking, transkribering og forslag til sortering er oppgaver som kan prøves ut uten å gi agenten frie tøyler. Utvid rettighetene først når oppgaven krever det.
Øv på å hente arbeidet tilbake
DFØs veiledning om sikkerhetskopiering og gjenoppretting anbefaler å avklare hvor mye data virksomheten tåler å miste, hvor raskt driften må i gang igjen, og å teste at dette lar seg gjøre. En melding om fullført sikkerhetskopiering sier lite om hvor raskt teamet kan komme tilbake i arbeid.
Velg et viktig prosjekt og hent frem siste brukbare versjon fra sikkerhetskopien i et eget testmiljø. Åpne filene i riktig program og la en fagperson kontrollere at arbeidet kan fortsette. Gjennomfør øvelsen uten å endre eller slette originalfilene.
Noter hvor lang tid det tok, hva som manglet, og hvor mye som måtte gjøres om. Sammenlign med fristen dere har lovet kunden. Hvis det tar to dager å få arbeidet tilbake, trenger dere en annen løsning for oppdrag som skal leveres neste morgen.
Ledelsen må avklare ansvaret
Den som har ansvar for arbeidet, må sammen med IT-ansvarlig avklare tilgangene og teste gjenopprettingen. I en liten bedrift kan IT-leverandøren stå for det tekniske, mens prosjektansvarlig kontrollerer at teamet faktisk kan jobbe videre.
Styret bør be ledelsen redegjøre for hvilke viktige leveranser som kan rammes, hvor lenge et avbrudd kan vare, og hva siste test viste. Den daglige styringen av tilganger og filoperasjoner ligger hos ledelsen. Grenser for KI-agenters fullmakter bør inngå i styrets oppfølging. Virksomheten trenger også en plan for hva den gjør når en agent gjør feil.
Før en KI-agent får større handlingsrom, bør ledelsen ha sett to ting i praksis: at sperrene mot sletting virker, og at viktig arbeid kan hentes tilbake i tide.
Kildene er kontrollert 14. oktober 2026. Rådene er forfatterens vurderinger. Illustrasjonen er KI-generert og viser ikke produksjonen som omtales.