← Alle innlegg

KI og sikkerhetsoppdateringer

KI bruker feilrettinger til å lage angrepskode

En ny studie av Firefox viser hvordan KI lager angrepskode fra offentlige feilrettinger. Norske bedrifter må følge opp både leverandøren og egne oppdateringer.

Illustrasjon av en hånd som bruker et forstørrelsesglass for å undersøke markerte endringer i en programvarelogg.

En offentlig feilretting gir angripere informasjon om sikkerhetshullet i den gamle programvaren. KI analyserer kodeendringen og bruker den til å utvikle angrepskode. Et angrep kan dermed være klart før brukerne får oppdateringen, selv om de har installert siste utgitte versjon.

Norske bedrifter må derfor stille to spørsmål: Hvor raskt leverer programvareprodusenten en sikkerhetsoppdatering, og hvor raskt får IT-leverandøren eller bedriften selv tatt den i bruk? Å finne feilen, levere rettelsen og beskytte brukeren er tre forskjellige oppgaver.

KI laget angrepskode mot seks Firefox-utgaver

I en rapport publisert 29. oktober 2026 beskriver Epoch AI hvordan GLM 5.3 utviklet angrep mot seks Firefox-utgaver. Et besøk på en nettside var nok til å lese og hente ut en lokal fil. Angrepene ble prøvd mot Firefox på Ubuntu 26.04. Modellen fikk ikke internettilgang, og forskerne valgte versjoner og testressurser. Modellen kombinerte offentlige rettelser med en annen, upublisert sårbarhet. Dette var et forsøk i et testmiljø, ikke en observert angrepskampanje. Forskerne fikk ikke samme resultat mot Chrome. De hadde heller ikke avklart om angrepene virket mot Firefox 159.0, som ifølge rapporten rettet den upubliserte feilen.

Firefox 159.0 ble lansert 27. oktober, og Mozillas sikkerhetsvarsel viser hvilke feil som ble rettet. Bruk leverandørens gjeldende varsel til å finne riktig oppdatering for deres produkt og plattform. Bedriftsutgaver og andre utgivelseskanaler kan ha egne versjonsnumre og oppdateringer.

Studien understreker at tilgjengelige sikkerhetsoppdateringer må installeres raskt. Samtidig viser den hvorfor beskjeden «vi er helt oppdatert» ikke er noen garanti. Den sier bare at bedriften har installert det leverandøren har gitt ut. Den sier ingenting om kjente svakheter som fortsatt venter på en rettelse.

Leverandøren og bedriften har hver sin del av ansvaret

Det første problemet oppstår når en kodeendring blir offentlig før brukerne får oppdateringen. Det andre oppstår når oppdateringen er klar, men ikke er installert eller aktivert hos kunden. Google beskrev begge problemene i sin gjennomgang av sikkerhetsarbeidet i Chrome i juli.

Programvareprodusenten bestemmer hvordan rettelsen utvikles, testes og gis ut. Bedriften må sørge for at oppdateringen blir tatt i bruk, enten selv eller gjennom en avtale med IT-leverandøren. Den som drifter systemet, bestemmer vanligvis ikke når produsenten leverer rettelsen.

Kort svartid på support er derfor ikke det samme som rask feilretting. Og en oppdatering som produsenten har levert, hjelper lite så lenge bedriften fortsetter å bruke den gamle versjonen.

Be IT-leverandøren gå gjennom én sikkerhetsoppdatering som faktisk er gjennomført. Hva gjorde produsenten, hva gjorde driftsleverandøren, og hva måtte bedriften selv gjøre? Avklar også hvor ansvaret stopper. En liten IT-leverandør skal kunne dokumentere sin egen jobb uten å love at den styrer en annen bedrifts utviklingsarbeid.

Mozilla vil gjøre det vanskeligere å kombinere flere sikkerhetshull

I sitt svar 29. oktober beskriver Mozilla ukentlige utgivelser og at tester som avslører feilen, holdes tilbake til rettelsen er levert. Selskapet planlegger også å unngå at rettelser i ulike beskyttelseslag blir synlige samtidig før de når brukerne. Hensikten er å hindre at angripere setter sammen flere slike funn til ett angrep. Endringen krever samordning i utviklingsarbeidet og er foreløpig en plan, ikke en ferdig løsning på problemet.

Det viktige prinsippet er at én feil ikke skal være nok til å gi angriperen full tilgang. Når ett beskyttelseslag svikter, må et annet fortsatt kunne stoppe angrepet. Denne beskyttelsen må fungere også mens programvaren oppdateres.

En enkel sammenligning er to sikkerhetsdører: Hvis den ene må repareres, skal den andre fortsatt holde uvedkommende ute. Dørene illustrerer prinsippet. Leverandøren må vise hvordan det er ivaretatt i den faktiske programvaren.

Dette må programvareprodusenten løse i sitt utviklingsarbeid. Kundene skal fortsatt installere tilgjengelige oppdateringer, ikke utsette dem eller velge sin egen rekkefølge på enkeltrettelser.

Tre spørsmål til programvareleverandøren

Ta med disse spørsmålene i neste gjennomgang av viktig programvare:

  • Hvor raskt får vår versjon sikkerhetsrettelsene? Be leverandøren forklare hvordan rettelser blir testet og levert, og hvordan den håndterer saker som haster. Det er mulig å forklare arbeidsmåten uten å røpe detaljer som hjelper en angriper.
  • Hva stopper angriperen hvis ett sikkerhetstiltak svikter? Spør hva som fortsatt beskytter viktige data og administratorfunksjoner, og hvilke tester som viser at det virker. To funksjoner er ikke nødvendigvis to uavhengige beskyttelseslag.
  • Hvordan vet vi at oppdateringen faktisk er tatt i bruk? Avtal rapportering om installerte versjoner, nødvendige omstarter, mislykkede installasjoner og maskiner som faller utenfor driftsavtalen.

Dette er anbefalinger til leverandøroppfølging, ikke nye lovkrav eller en sertifiseringsordning. Tilpass gjennomgangen til bedriften. Et lite AS kan begynne med nettleseren og ett viktig forretningssystem sammen med sin eksisterende IT-leverandør. Ved kjøp av en spesialutviklet plattform bør bedriften også undersøke hvordan utvikleren leverer oppdateringer, og hvilke andre programvarekomponenter løsningen bygger på.

Leverandøren bør være tydelig på hva den vet, og hva den ikke har innsyn i. Den kan ha gode rutiner for oppdatering hos kunden uten å kjenne alle forsinkelsene hos produsenten. Begge deler hører med i vurderingen. Et løfte om å bruke den kraftigste KI-modellen er ikke et svar på disse spørsmålene.

En nedlastet oppdatering er ikke nødvendigvis tatt i bruk

Tenk deg et norsk ingeniørfirma som bruker nettbaserte kundeportaler og et eget kalkulasjonsverktøy. Eksemplet er oppdiktet. IT-leverandøren opplyser at oppdateringer lastes ned automatisk. De ansatte lar likevel nettleseren stå åpen i flere dager fordi de ikke vil avbryte arbeidet.

Ledelsen bør be om bekreftelse på at den nye versjonen faktisk kjører. Avtal en rutine for omstart med de ansatte, test at de viktige arbeidsoppgavene fortsatt fungerer, og følg opp maskiner som er frakoblet eller ikke omfattes av avtalen. Sørg for at folk får lagret arbeidet og kan fortsette etter omstarten.

NSM anbefaler raske, sentralt styrte og mest mulig automatiske sikkerhetsoppdateringer. Rådet gjelder særlig operativsystemer og programmer som behandler innhold utenfra, blant annet nettlesere. Gode oppdateringsrutiner er fortsatt grunnlaget for sikkerheten.

For kalkulasjonsverktøyet må bedriften vite hvem som leverer sikkerhetsrettelser, hvilken versjon som støttes, og hvordan en hasteoppdatering skal testes. Den bør ikke bli liggende og vente på et større endringsprosjekt. Hvis rettelsen mangler, må bedriften vurdere hvordan den kan begrense risikoen og holde driften i gang. Den egne artikkelen om respons før en sikkerhetsoppdatering finnes går nærmere inn på disse valgene.

Poenget er å skille mellom det bedriften selv kan følge opp, og det den må kreve av produsenten. Ledelsen trenger oversikt over begge deler.

Styret bør be om tydelig ansvar og dokumenterte resultater

For programvare selskapet er særlig avhengig av, bør styret be ledelsen vise hvem som leverer rettelsene, hvem som installerer dem, og hvordan gjennomføringen blir kontrollert. Ledelsen må også forklare hvilke avhengigheter som fortsatt er uavklart, og hva som trengs for å håndtere dem.

Styrets oppgave er å vurdere risikoen, prioriteringene og ressursene. Det skal ikke velge programvareversjoner eller bestemme når de ansatte starter maskinene på nytt.

KI gir også forsvarerne bedre verktøy. Bedrifter bør verdsette leverandører som finner svakheter og får dem rettet. Flere offentliggjorte feil betyr ikke i seg selv at et produkt er blitt dårligere. Vurder hvordan leverandøren håndterer funnene, hvor raskt kundene blir beskyttet, og hvilken risiko som gjenstår.

Bruk guiden til styrets cyberrapport til å gjøre dette tydelig. Et godt spørsmål til ledelsen er: Hvem har ansvaret for at rettelsen faktisk beskytter oss, og hvordan kontrollerer vi at det har skjedd?

Kildene er kontrollert 31. oktober 2026. Ingeniørfirmaet er et tenkt eksempel. Dørmetaforen illustrerer prinsippet om flere beskyttelseslag. Rådene til ledelsen og styret er forfatterens vurderinger. Illustrasjonen er laget med KI.

Fra innsikt til handling

Samarbeid med meg

Vil du utforske hva KI og cybersikkerhet betyr for deg og virksomheten? Se mulighetene for en fortrolig samtale, fast rådgivning eller praktisk samarbeid.

Se mulighetene