← Alle innlegg

For styrer

KI er med på å utvikle ny KI. Hva betyr det for styret?

OpenAI og METR beskriver hvordan KI bidrar i KI-forskning. Hva bør norske styrer vurdere før bedriften binder seg til en lang avtale?

En hånd kontrollerer en avtale ved siden av mapper merket OpenAI og Anthropic.

Tenk deg en norsk bedrift som skal inngå en treårig avtale om en KI-tjeneste. Løsningen fungerer godt nok i dag, men avtalen gjør det dyrt å bytte modell eller leverandør. Hvis teknologien eller prisene endrer seg raskere enn ventet, kan bedriften bli sittende med en løsning som ikke lenger er konkurransedyktig. Venter den på sikre svar, kan den samtidig utsette forbedringer som kunder og ansatte kunne hatt nytte av.

Styret trenger ikke å forutsi når en eventuell superintelligens kommer. Det må vurdere hvor mye handlingsrom bedriften trenger når den gjør en stor investering i teknologi som kan endre seg raskt. Ny forskning gir grunn til å ta den vurderingen på alvor, men også til å være nøye med hva tallene faktisk viser.

Dette forteller forskningen

Den 18. november 2026 publiserte OpenAI egne målinger av hvordan forskerne bruker programmeringsagenter i utviklingen av KI. Selskapet anslår at andelen oppgaver agentene fullførte uten menneskelig inngripen, steg fra 23 til 46 prosent fra mars til oktober for oppgaver som var anslått å ta en person to til fire timer.

Dette er ikke andelen av all forskning som ble utført av KI. Tallene gjelder oppgaver forskerne valgte å gi til agentene, i OpenAIs eget arbeidsmiljø. OpenAI skriver at forskerne kan ha endret hvilke oppgaver de delegerte underveis. Økningen kan derfor skyldes både bedre verktøy og andre valg av oppgaver. Tallene er selskapets egne, ikke en uavhengig måling av vanlig arbeid i norske bedrifter.

Resultatene var også ulike fra oppgave til oppgave. Fra august til oktober anslo OpenAI at agentene lyktes uten inngripen i 79 prosent av oppgavene med å overvåke modelltrening for problemer, mot 25 prosent av oppgavene med å skrive kode for å kjøre og levere modeller. Forskerne beskrev fortsatt behov for tett menneskelig oppfølging og feil som måtte rettes. Tallene kan ikke uten videre overføres til en bedrifts kundeservice, regnskap eller programvareutvikling. Bedriften må teste sine egne oppgaver.

En annen vurdering, publisert 5. november av den uavhengige forskningsorganisasjonen METR, undersøkte KI-forskningen hos Anthropic. METR konkluderte med at fremgangen på klart definerte oppgaver trolig gikk raskere enn tidligere, og vurderte at KI-hjelp sannsynligvis bidro. Forskerne understreket samtidig stor usikkerhet. Anthropic kunne sladde ikke-offentlig informasjon, og METR skriver at mye av grunnlaget organisasjonen anså som mest opplysende, ikke ble offentliggjort. Leserne kan derfor ikke selv kontrollere alle bevisene bak konklusjonen.

Undersøkelsene gjelder ulike selskaper, perioder og målemetoder. De fastslår ikke én utviklingstakt for hele bransjen, beviser ikke at et system forbedrer seg selv uten mennesker, og forteller ikke et norsk styre når en bestemt egenskap blir tilgjengelig. OpenAI understreker også at utviklingen så langt ikke nødvendigvis sier hva som skjer fremover. Det vi kan si, er mer avgrenset: KI bidrar allerede til deler av arbeidet med å utvikle KI, mens menneskelige vurderinger og praktiske begrensninger fortsatt har betydning.

Avtalen bedriften må vurdere

La oss si at bedriften er et ingeniørselskap som kjøper en assistent for å søke i vedlikeholdsdokumentasjon. Målet er at ansatte skal finne informasjon raskere, mens en fagperson fortsatt har ansvar for svaret. Bedriften og tallene nedenfor er oppdiktet.

Leverandøren tilbyr en avtale med tre års binding. Før ledelsen anbefaler avtalen, bør den få svar på fem spørsmål:

  • Hva kan endres? Kan leverandøren bytte KI-modellen, endre funksjonene eller flytte behandlingen av informasjon? Hvor tidlig får bedriften beskjed, og hva kan den teste?
  • Hva koster det å gå ut? Finn minste binding, gebyrer, oppsigelsesfrister og kostnaden ved å flytte tjenesten. Få svarene inn i avtalen, ikke bare i et salgsmøte.
  • Hva får bedriften med seg? Avklar hvordan kildedokumenter, oppsett, testoppgaver og relevante logger kan eksporteres i brukbare formater. Prøv en liten eksport før dere baserer dere på den.
  • Hvordan testes endringer? Avtal hvem som kontrollerer norsk språk, feil i viktige dokumenter, tilgangsstyring og svartid før en ny modell erstatter den gamle. En ny versjon kan bli bedre på én oppgave og dårligere på en annen.
  • Hva skjer ved avbrudd? Bestem hva som kan gjøres manuelt, hvordan de ansatte får tak i dokumentene, og hvem som kan sette reserveløsningen i drift. Undersøk hva det koster å holde den brukbar.

De beste avtalebetingelsene kan koste mer eller være utilgjengelige hos en bestemt leverandør. En mindre bedrift kan med god grunn godta noe avhengighet mot lavere pris eller bedre støtte. Poenget er å vite hva den kjøper, og hva det vil kreve å endre kurs.

Hva er handlingsrommet verdt?

Anta at den faste avtalen koster 600 000 kroner over tre år. Et mer fleksibelt tilbud koster 60 000 kroner ekstra, men gir rett til å vurdere avtalen og gå ut etter første år på avtalte vilkår. Tallene illustrerer valget og er ikke markedspriser. De ekstra 60 000 kronene kjøper en mulighet, ikke en garantert besparelse.

Ledelsen bør sammenligne merkostnaden med mulige kostnader ved å bli værende i en løsning som ikke passer, flytte til en ny tjeneste, teste på nytt og eventuelt holde to løsninger i gang. Ta også med verdien av at ansatte får et nyttig verktøy nå. Det fleksible tilbudet er ikke automatisk best. Ekstrakostnaden kan være høyere enn nytten, et bytte kan fortsatt være krevende, eller en lengre avtale kan gi bedriften nødvendig støtte fra leverandøren.

Skriv ned forutsetningene før avtalen inngås. Når den skal vurderes på nytt, bør ledelsen undersøke om verktøyet faktisk har forbedret den valgte oppgaven, om kravene fra kunder og ansatte har endret seg, og om et alternativ både er bedre og trygt nok å ta i bruk. Et godt testresultat fra en modell er ikke alene en grunn til å bytte.

La beslutningen stå i forhold til investeringen

Ledelsen har ansvar for leverandørvurdering, sikkerhet, representative testoppgaver, avtaleforhandlinger og reserveløsning. Styret bør spørre hvilke forutsetninger som kan gjøre investeringen ulønnsom, hvor mye bedriften forplikter seg til før neste vurdering, og om den kan gå ut uten å miste viktig informasjon eller stanse kundeoppgaver. Et lite innkjøp kan det være naturlig at ledelsen avgjør selv.

Artikkelen om ulike KI-scenarioer for styret tar for seg flere mulige fremtider. Her er beslutningen mer umiddelbar: Før bedriften binder seg lenge, må den vite hva den kan vurdere på nytt, teste og endre. Guiden til leverandørbytte hjelper med å gjøre en slik rett praktisk gjennomførbar. Ta kontakt med Jonas for å diskutere en KI-investering eller et leverandørvalg.

Kildene er kontrollert 20. november 2026. Bedriften, avtalene og beløpene er oppdiktede eksempler. OpenAIs tall gjelder selskapets eget forskningsmiljø. METRs vurdering bygger delvis på informasjon som er sladdet, og er forbundet med stor usikkerhet. Anbefalingene er forfatterens vurderinger. Illustrasjonen er laget med KI.

Fra innsikt til handling

Samarbeid med meg

Vil du utforske hva KI og cybersikkerhet betyr for deg og virksomheten? Se mulighetene for en fortrolig samtale, fast rådgivning eller praktisk samarbeid.

Se mulighetene