En ansatt ber en KI-assistent om hjelp til å svare på en kundeklage. I teksten står kundens navn, hva som har skjedd og hvilken kompensasjon bedriften vurderer. Før dette blir en fast arbeidsmåte, bør ledelsen vite hvem andre enn KI-leverandøren som får informasjonen.
En ny studie gir norske bedrifter grunn til å stille spørsmålet. Forskere fant at analyse- og sporingstjenester mottok samtaletitler eller hele spørsmål fra noen av KI-nettstedene de undersøkte. Forskerne testet ikke alle produkter, abonnementer eller dagens innstillinger. Studien viser likevel at vanlige måleverktøy på et nettsted kan sende informasjon videre fra samtalen.
Ledelsen trenger ikke velge mellom å forby KI og å godta ukjent risiko. Den må bestemme hvilke oppgaver verktøyet skal brukes til, hva ansatte bør fjerne fra teksten og hva leverandøren må dokumentere om andre som mottar opplysninger.
Dette undersøkte forskerne
I en studie publisert 27. oktober 2026 undersøkte forskere 42 nettsteder med KI-chat. Av disse var 25 generelle tjenester og 17 laget for spørsmål om helse, jus eller utdanning. Mellom 6. og 20. mai brukte forskerne testkontoer og egne spørsmål. De registrerte nettverkstrafikken og undersøkte hvilke deler av nettsidene som hentet informasjon.
På 21 av de 42 nettstedene observerte de at samtaletitler ble sendt til eksterne sporingstjenester. På ni av nettstedene ble hele spørsmål sendt videre. Tallene gjelder nettstedene og oppsettene som ble testet. De viser ikke hvor mange norske bedrifter som er berørt, eller hvor sannsynlig det er at en bestemt ansatts samtale er delt. Forskerne brukte ikke virkelige kundesamtaler.
En tittel er ikke det samme som hele samtalen. Den kan likevel avsløre hva samtalen handler om. En tittel om en planlagt nedbemanning kan for eksempel røpe informasjon selv om selve samtalen er privat. Forskerne observerte også at e-postadresser i noen tilfeller ble sendt til sporingstjenester, slik at temaet kunne knyttes til en identifisert bruker.
Innstillingene og tjenestene endrer seg. Forskerne opplyser at to tjenester fjernet sporingsverktøy som hadde samlet inn informasjon om samtaler før studien ble levert, og at en annen endret oppsettet etter varsel. Undersøk derfor hvordan tjenesten fungerer nå. Studien gjaldt nettsider under bestemte testforhold. Den viser ikke hva som skjer i alle bedriftsavtaler, land, mobilapper eller API-integrasjoner.
Et løfte om KI-trening svarer ikke på alt
En leverandør kan love at kundenes innhold ikke brukes til å trene KI-modeller. Det er nyttig å vite, men svaret forteller ikke alene om nettstedet sender samtaletitler, spørsmål, e-postadresser eller lenker til leverandører av analyse og kundestøtte. En liste over eksterne domener beviser heller ikke i seg selv at fortrolig innhold er sendt dit.
En annen forskergruppe undersøkte fire KI-tjenester og rapporterte om deling av blant annet samtalelenker, titler og brukeropplysninger. Funnene varierer mellom tjenestene og innstillingene. Forskerne understreker at de ikke hadde bevis for at sporingstjenestene faktisk leste samtaler via lenkene. Studiene gir grunn til å undersøke hvor informasjonen går, men ikke til å hevde at alle mottakere har lest hele private samtaler.
Test med oppdiktet informasjon først
Tenk deg en liten norsk rådgivningsbedrift som vil bruke KI til å lage utkast til kundesvar. Eksemplet er oppdiktet. Bedriften kan begynne med generell skrivehjelp og fiktive kundeopplysninger mens den undersøker bedriftskontoen og avtalen. Da får ansatte prøvd verktøyet, mens faktiske klager holdes utenfor til ledelsen har tilstrekkelig informasjon.
Be leverandøren vise hvordan den konkrete nettjenesten, kontotypen og innstillingene ansatte skal bruke, fungerer. Med leverandørens samtykke kan en IT-leverandør bruke en godkjent testkonto og ufarlige, oppdiktede tekster. Test en ny samtale, et oppfølgingsspørsmål, en endring av tittelen og det å gå tilbake til en tidligere samtale. Undersøk hvilken informasjon som sendes til andre domener og hvorfor mottakerne får den. Noter dato og innstillinger. En test i én nettleser viser ikke nødvendigvis all kommunikasjon mellom leverandørenes systemer eller hva som skjer etter senere endringer.
Ikke bruk ekte kundeopplysninger eller hemmelige nøkler i testen. Hvis leverandøren ikke kan forklare hvordan informasjonen deles eller legge til rette for en egnet test, kan bedriften bruke verktøyet til mindre følsomme oppgaver mens den undersøker videre. Det har også en kostnad å utsette: Ansatte kan fortsette med private kontoer eller gå glipp av nyttig hjelp. Gi dem derfor et godkjent alternativ og avtal når spørsmålet skal tas opp igjen.
Fire spørsmål før bruken utvides
Be den som er ansvarlig for tjenesten, og leverandøren, gi skriftlige svar på fire spørsmål:
- Hvilket innhold, hvilke titler, lenker og brukeropplysninger sendes videre fra tjenesten, og hvem mottar dem til analyse, markedsføring eller kundestøtte?
- Hvilke innstillinger gjelder for akkurat vår bedriftsavtale, og hva kan leverandøren vise til som dokumentasjon?
- Hva sier avtalen og opplysningene om eventuelle underleverandører om formål, lagring, sletting og overføring av informasjon?
- Hvem følger med på endringer og håndterer det hvis informasjon havner hos en mottaker som ikke skulle hatt den?
Leverandørens svar, avtalen og en kontrollert test gir ulike typer dokumentasjon. Ingen av dem beviser alene at alle mulige mottakere er funnet. Når tjenesten behandler personopplysninger, må bedriften vurdere sin egen rolle og hvilke regler som gjelder. Datatilsynets undersøkelse av digitale læringsverktøy viser hvorfor formålet med behandlingen og leverandørens egen bruk av opplysningene må vurderes. Rapporten gjelder skoler og kommuner. Den avgjør ikke om en bestemt bedrift eller tjeneste følger regelverket.
Ansatte trenger også en kort og brukbar regel: Hvilket verktøy er godkjent, hvilken informasjon skal ikke legges inn før den er vurdert, og hvem kan de spørre hvis de er usikre? Det er ikke alltid nok å fjerne navnet dersom andre detaljer gjør kunden eller saken gjenkjennelig.
Styret bør spørre om ledelsen har oversikt over hvilke oppgaver med følsom informasjon som bruker eksterne KI-tjenester, hvilke spørsmål til leverandørene som fortsatt er åpne og når de skal avklares. Styret skal ikke kontrollere hvert enkelt spørsmål ansatte stiller. Artikkelen om tilgang til dokumenter i KI-søk tar for seg en annen grense: hva ansatte kan hente fra bedriftens egne filer. Begge deler krever oppmerksomhet.
Kildene er kontrollert 5. november 2026. Bedriften og kundesaken er oppdiktede eksempler. Studiene viser hva forskerne fant i sine oppsett, ikke hvordan alle KI-tjenester fungerer i dag. Illustrasjonen er laget med KI.